Hjem / Artikler / Plasma-, ultra-, nitrogen- og cryofryser – hva er forskjellen?

Plasma-, ultra-, nitrogen- og cryofryser – hva er forskjellen?

Universiteter, sykehus og IVF-klinikker er noen av de institusjonene som daglig bruker fryseskap eller -boks. Behovene deres er dog ganske ulike fra hverandre, og dermed må fryserne de tar i bruk også være det.

Det finnes mange ulike laboratorier med varierende behov, og det finnes mange ulike frysere for å dekke de behovene. Alt fra hva dere skal lagre, til hvor lenge det skal lagres, og til hvilken pris dere ønsker å lagre det for, er ting å ta i betraktning når dere skal finne ut hvilken enhet som fungerer best for dere.

 

Plasmafryser (-40 grader)

Formålet med en plasmafryser er å tilveiebringe en opprettholdt frysetemperatur mellom -30 ° C eller -40 ° C for sikker lagring av frosset plasma, røde celler, kryopresipitat og blod; en plasmafryser er det som blir brukt under nedfrysing av blod til blodbanker og lignende.

Til sammenligning har en vanlig fryser for mat vanligvis en optimal temperatur på rundt -20 ° C.

Se flere av våre kjøl- og frysprodukter her.

 

Ultrafryser eller ultradypfryser (-80 grader)

En ULT-fryser er ganske enkelt et fryseskap eller -boks hvis innhold vanligvis lagres mellom -40 ° C og -86 ° C. ULT er forkortelsen for «ultra lav temperatur», og det indre volumet er generelt mellom 300 og 800 liter.

Kilabs ultradypfrysere er ypperlige for langtidslagring. Blant annet er det vanlig å bruke disse for å lagre prøver fra forskning, for eksempel kreftceller, biobank og lignende. Jo kaldere fryseren er, desto lenger holder prøvene. Store forskningsinstitusjoner som NTNU, SINTEF og offentlige sykehus bruker ultradypfrysere.

Se vårt utvalg av ultrafrysere her.

 

Cryofryser (-150 grader)

En cryofryser fås kun som frysebok og brukes til en rekke forskningsformål og langsiktig lagring og konservering av cellekulturer og vevsprøver og lignende. Materialet holdes ved kryogene temperaturer ned til -150 ° C.

De vanlige modellene har en stikkontakt du kan stikke i veggen og fordelen med en cryofryser er nettopp at du slipper håndtering av nitrogen som kan være en omfattende jobb, samt kostnaden av det; nitrogen er dyrere enn strøm. Du kan derimot koble til nitrogen til en cryofryser som en backup om noe skulle skje. For eksempel vil da nitrogenet slå inn ved for eksempel strømstans eller om det skulle oppstå en feil med en av kompressorene.

Les også: 5 grunner til hvorfor du bør velge en cryofryser fremfor en nitrogenfryser

 

DW-150W209 Front open kryo

Haier DW-150W209 Fryseboks

 

Nitrogenfryser (-190 grader)

Nitrogenfrysere bruker flytende nitrogen for å fryse biologisk materiale i ekstremt kalde temperaturer, alt fra -150 ° C til nærmere -200 ° C. Væsken minner om vann, og er et vanlig kryogen. Kulden opprettholdes av sirkulerende, flytende nitrogen i bunn. Når levende celler lagres ved så lave temperaturer, «sovner» de i stedet for å dø. Den siste krystallisering skjer på -135 grader.

IVF-klinikker bruker nitrogenfrysere til å lagre sædceller og eggceller. IVF-klinikkene er skeptiske til å bruke frysere med en minstetemperatur på “kun” -150 grader, og ønsker derfor heller gjerne å ha nitrogenfrysere på rundt -190 grader.

Nitrogenfryseren er rund og ser ut som en tank. Boksen skaper ikke kulde selv, men via nitrogenen som injiseres inn i tanken. Med en nitrogenfryser er du tryggere fordi du ikke har en kompressor som kan ryke, strøm som kuttes og lignende.

Interessert i å leie laboratorieutstyr? Ta kontakt med oss i dag.

 

Noen ting å tenke på når du skal kjøpe fryseskap eller -boks

Manuell eller automatisk avriming?

En fryser med manuell avriming avkjøles ved å sirkulere kjølig luft gjennom rør i veggene. Det er den interne temperaturforskjellen som får den kalde luften til å sirkulere. Dette betyr at elementer plassert ved veggene og mot bunnen av fryseren vil være kaldere enn andre steder i enheten.

Når fryseren må avrimes og rengjøres vil det være nødvendig å oppbevare innholdet i en annen enhet frem til avrimingen er gjennomført. Da er det viktig å ikke sette tilbake innholdet igjen før fryseren er tilbake i den innstilte driftstemperaturen.

Frysere med automatisk avriming derimot, har vifter som sirkulerer nedkjølt luft gjennom enheten, som skaper en jevnere temperatur i hele skapet. Dette kalles for NoFrost-teknologi. Denne teknologien eliminerer dog ikke de små svingningene som oppstår i temperaturen når kompressoren skrur seg av og på.

Les også: Hvordan velge riktig frysetørker? Slik går du frem

Fjernalarm

For alle frysere fra -40 ° C ned til -190 ° C er det mulig å tilkoble en fjernalarm. Dette vil gi deg ekstra trygghet om temperaturen i fryseren avviker fra det som er stilt inn. Se for deg at fryseren er stilt inn på -150 ° C. Da kan du stille fjernalarmen på for eksempel -145 ° C, slik at alarmen sier ifra om fryseren av en eller annen grunn skulle bli varmere. Du kan lese mer om dette i våre produktbrosjyrer.

Vi bistår gjerne om du lurer på noe – ikke nøl med å ta kontakt.